Det virker så enkelt, ikke sant? Noen gir deg noe og du tar imot. Verdens enkleste sak... Eller?

Min erfaring som menneske, men også som terapeut og coach, er at de fleste norske kvinner strever med å ta imot. På alle områder. Og sjokkerende nok, ofte takker vi nei når andre tilbyr oss noe. Hvorfor gjør vi det?

Jeg er ikke så sikker på hvorfor, men jeg tror det er litt nedarvet i oss, i våre troer og verdier, men også i samfunnskultur og "flink-pike-syndrom". Det er ikke pent å ta imot, ihvertfall ikke uten å gi noe tilbake.

Selv ting som er helt gratis, takker vi nei til. Tenk for eksempel på komplimenter. Er du flink til å ta imot de?

Jeg hører så mange som ikke er det. "Så fine sko du har", kan jeg si, og oppleve at mottakeren istedenfor takk, svarer "Å disse gamle her?" eller "Synes du? Jeg er litt usikker selv." eller "Nei, disse? Det er bare noe jeg slang på meg." Variasjonene er mange, men konklusjonen er lik. Selv når jeg tilbyr noe helt gratis, som et ektefølt kompliment, blir det ikke tatt imot.

Kanskje kan du huske noen slike eksempler selv også? Har du noen gang opplevd å gi noe, enten noe fysisk, et kompliment eller tilbydd å gjøre noen en tjeneste? Det føles godt når den andre tar imot. Ikke sant? Det synes ihvertfall jeg. Det tror jeg alle gjør. Det er godt å kunne gi. Det gjør at vi føler oss nyttige, det gir oss glede og en mening. 

Derfor er det så rart, at vi har så vondt for å ta imot. For når vi takker nei, enten til et kompliment, til hjelp fra en venn eller nabo, eller til noe fysisk som noen vil gi oss. Så sårer vi jo egentlig den som tilbyr. Og det er jo ikke det vi mener?

Det jeg tror vi mener, er at vi ikke vil være til bry, at vi ikke vil være selvopptatte, at vi er redde for å utnytte andre, eller "ta for oss" her i verden. Og midt oppi all den velmente blygheten, glemmer vi tar vi fratar den andre gleden av å gi.

Jeg synes vi skal øve oss på å ta imot. Til å kjenne gleden. Noen vil meg vel. Noen vil dele sin tid med meg, noen vil dele sin kunnskap, styrke, overflod, sitt gode humør osv. Noen vil dele med meg og det riktige svar et er: JAAAA!

Det føles jo så godt å si ja. Det er ihvertfall et av mine absolutte favoritt ord, gjerne kombinert med et av mine andre favorittord: takk.

Ja takk :)

Så enkelt og ofte så vanskelig. 

Er du flink til å si ja takk? Det håper jeg. Selv blir jeg flinkere og flinkere stadig vekk. Til å si takk når noen gir meg et kompliment, til å si ja takk når noen vil hjelpe meg eller lære meg noe, til å si takk når noen bryr seg og har tid til å se meg, lytte til meg og forstå meg. 

For meg har det tatt tid. Jeg var født enebarn og derved inn i en "Dette klarer jeg best alene" tilværelse. Kombinert med at det å vise beskjedenhet og moderasjon var en viktig del av min oppdragelse. "Neida, det er ikke så farlig med meg." "Neida, jeg trenger ikke mer." "Neida, reis uten meg dere, det går fint." "Neida, jeg trenger ikke hjelp, dette klarer jeg da fint selv" Osv. Er det mulig??? Inni gjorde det jo vondt. Og det er jeg sikker på at det gjør for alle som takker nei til komplimenter og andre hyggelige tilbud.

Nå har jeg blitt flink til å si ja. Synes jeg selv da, det hender fortsatt at mine innarvede vaner spiller meg et puss og jeg blåser vekk komplimenter og tilbud om hjelp. Men nå kjenner jeg igjen følelsen. Jeg kjenner at det vrir seg ukomfortabelt i magen, og jeg endrer raskt mitt "Nei" til et "Ja takk" også plusser jeg på med et stort smil og kjenner hvor godt det gjør, både for meg og for den som tilbyr.

Hva med det å gi tilbake da? Det er jo alltid viktig. Men trenger vi virkelig å gi tilbake med en gang? Vi tror gjerne det. Og det kan jo være bra. Når noen gir et kompliment for eksempel, er det hyggelig å gi tilbake der og da, men å vise at du legger merke til den andre også. Men er det ikke dermed sagt at det er nødvendig. Noen ganger kan det virke påtatt med et retur-kompliment som bare lires av. Da kan det kanskje være bedre å bare si pent "Takk" og skrive seg bak øret, neste gang jeg ser henne vil jeg sørge for å si noe pent tilbake. 

Det samme gjelder tjenester. Vi må ikke gjengjelde tjenester med en gang. Det kan nesten bli slitsomt. Om naboen tilbyr seg å vanne plantene dine, kan du jo gjerne vanne naboens planter tilbake, det er en tjeneste som er lett å bytte. 

Andre ganger kan det være bedre å bare spare tjenesten. Selv opplever jeg at mange jeg kjenner drar nytte av at jeg er coach og jeg elsker å dele min kunnskap, til alle som spør, og jeg tar ikke betalt av venner. Men så kan det være at min venn en annen gang har kunnskap som jeg trenger, jeg har venner som hjelper meg med kosthold, med data, med helsekunnskap, barnepass, skyss hit og dit. Og sånn kan vi lære oss å være til hjelp og nytte for hverandre uten å holde regnskap med det. 

Men det starter med å tørre å be om hjelp og å klare å ta imot. 

Gutter og menn er mye flinkere til det enn oss kvinner. Det er ihvertfall min opplevelse. De hjelper hverandre å sjaue, å pusse båt, mekke bil og koble oppvaskmaskiner så lett som ingenting. 

Og vi kvinner begynner å bli flinkere, men jeg synes fortsatt vi har en vei å gå før vi bytter tjenester, gir og tar imot like lett som menn.

Har du lett for å ta imot? Gi meg gjerne dine beste tips, så kanskje jeg kan føre de videre til andre :)

På torsdag holder vi et kurs i det å ta i mot her på SolstadAkademiet i forbindelse med Selvutviklingsskolen. Selvutviklingsskolen er en skole hvor du kan melde deg på pr gang, og hvor hver dag har et eget tema. Vi jobber med temaet i meditasjon, gruppesamtale, øvelser og undervisning. Trenger du å lære å ta imot, kan dette være det du trenger for å komme igang. Hvis du er nysgjerrig og vil være med, kan du klikke på linken for å komme til påmeldingssiden. Du må scrolle litt ned for å finne påmelding til enkeltdager og du må bla i betalingsmenyen for å finne maimåned, når du går inn på siden er det januar som ligger i feltet du ser. Det hadde vært gøy om du kom. Påmeldingslinken finner du her: http://solstadakademiet.no/utdanning/selvutviklingsskolen-2.html

Helt til sist vil jeg gi deg mitt favorittmantra, som har lært meg å ta imot. Dette er et veldig sundt mantra som du med fordel kan gjenta så ofte du kan og det er: Alt godt kommer til meg :)

Jeg håper vi ses i klasserommet :)

Hilsen Cecilie Hunvik, Grunnlegger SolstadAkademiet